www.fretex.no

Resirkulering – dette skjer med søpla

cid-47 resirkulering
Det er mange som er flinke til å kildesortere hjemme på kjøkkenet for at søppelet skal gå til resirkulering. Men hva skjer med avfallet videre?

Resirkulering innebærer å bruke materialer fra avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser. Det hindrer også avfall fra å hope seg opp på søppelfyllinger eller å bli brent unødvendig, og det reduserer utvinning av råvarer fra naturen.

I Norge kaster vi over ti millioner avfall tonn hvert år, og da er det bra at mye av det kan gjenbrukes til noe nyttig via resirkulering. Men først må det kildesorteres. Alle som resirkulerer sparer kloden for ressurser, energi og CO2-utslipp. Når det å kildesortere i tillegg er like enkelt som å kaste alt i restavfallet, er det ingen grunn til å ikke gjøre det lille man kan for miljøet.

Slik resirkuleres matavfall og plast


Matavfall: Visste du at mat er det norske husholdninger kaster mest av? Matavfall kan gjenvinnes til både kompost og biogass, og med bare én pose matavfall kan blant annet en buss kjøre 250 meter på biogass. Når vi til sammen kaster nesten 200 000 tonn våtorganisk avfall i året, utgjør det mye energi som kan utnyttes!

Plast: Resirkulering av plast har også nytteverdi, og det er viktig at den kastes riktig. Plast er et materiale som ikke er nedbrytbart, og som derfor blir værende i naturen om den ikke kastes. Energiforbruket ved produksjon av plast er større enn å ta utgangspunkt i plast som allerede er produsert og gjenvinne denne. Vi sparer også to kilo olje for hver kilo gjenvunnet plast.

Når plasten blir sortert, kan det bli til mange nye produkter. Plasttyper som isopor (EPS), CD-cover og diverse emballasje, kan bli til nye bokser og kleshengere. Plasten i ketchupflasker og tomme isbokser kan bli til kontorstoler eller støvsugere, mens drikkeflasker i plast kan forvandles til bildeler, bøtter, leker og kosebamser. Visste du også at plast kan bli til klær i fleece-materiale?

Dette skjer med papir- og metallavfall


Papir: Resirkulering av papir er et direkte bidrag til reduksjon av skogshogst, og gir i tillegg et lavere energiforbruk enn det som går til produksjonen av nye papirprodukter. Bare litt over halvparten av papiret i Norge resirkuleres, så her kan vi bli mye flinkere. Samle sammen papiret, pappen og kartongene og kast der det det hører hjemme!

Aluminium: Alt metall skal kildesorteres og kastes i returpunkt for glass og metall. Særlig aluminium bør resirkuleres. Det kan nemlig gjenvinnes om og om igjen uten at det mister noen av egenskapene sine, noe som gjør at det blir stadig mer energieffektivt hver gang det brukes om igjen. Gjenvunnet aluminium krever dessuten bare en tidel av energien som kreves for å produsere råstoffet på nytt.

Ved å resirkulere én aluminiumsboks, så sparer du ca. 95 prosent av energien som trengs for å lage råstoffet til en ny boks. Sagt på en annen måte: Energien som kreves for å produsere aluminium til én boks, er den samme som å lage 20 resirkulerte bokser. I Norge resirkulerer vi så mye som 95 prosent av alle aluminiumsboksene som selges, men målet er selvfølgelig 100 prosent – husk derfor å pante!

Resirkulering handler også om riktig holdning


Det er flott at du resirkulerer avfallet ditt hjemme og sørger for at plasten, papiret, glasset og annet sorteres og havner i riktig beholder. Men har du tenkt på at det også handler om holdninger vi har, som gjør at vi tar bedre og bevisste valg for miljøet?

Dette innebærer valg som vi også kan lære videre til barna våre, og som til syvende og sist kan bidra til at kloden vår får det litt bedre. Økt fokus på kildesortering og resirkulering av alt avfall vil også redusere avfall som blir liggende i naturen.

 

 

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter?