www.fretex.no

Datakriminalitet

Antall norske bedrifter som utsettes for angrep har økt voldsomt etter at avanserte krypteringsvirus kom i 2013. Likevel er det få ledere som ønsker å snakke om at bedriften har vært angrepet og dele sin erfaring med andre.

Datakriminalitet kan deles inn i tre hovedgrupper.

·         Endring og sletting av data.

·         Urettmessig innsyn og bruk av data.

·         Ulovlig bruk av datautstyr.

Handlinger som gjelder bare datautstyret, som tyveri av pc e,l, regnes ikke som datakriminalitet.

Flere store bedrifter og banker vil ikke at politiet skal involveres og unngår å anmelde slike saker da de er redd for å miste kontrollen. De investerer heller store penger i egen beskyttelse.

Datavirus blir også brukt til ting som f.eks. «løsepengevirus». Kriminelle hacker dataen og forlanger penger for at du skal få tilbake dine data. Dette gjøres både mot store bedrifter og ned til enkeltpersoner.

Identitetstyveri hører også innunder begrepet datakriminalitet. Det er stort sett to grunner til id-tyveri. Økonomisk vinning eller et ønske om å påføre offeret skade eller ubehageligheter. Her brukes data til å ta over en e-post konto eller en konto på sosiale medier og de utgir seg for å være kontoinnehaver. Det kan være en lang og vanskelig prosess å få tilbake kontroll.

Det brukes også falske sms og e-poster som skal få deg til å gi ut person og konto-opplysninger.

Man bør generelt ikke gi ut opplysninger om en ikke er helt sikker på opprinnelsen til evt. sms eller E-post. En bør også passe på å logge ut etter hvert besøk på slikt som nettbank o.l.

For å prøve å unngå å bli hacket er det noen enkle trinn å følge:

·         Aldri klikke på linker man ikke er sikker på.

·         Aldri åpne vedlegg fra folk man ikke kjenner.

·         Aldri putte en minnebrikke/usb-stick man ikke kjenner i maskinen.

*
*
*
*

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter?